Sorg, tap og endring

Vi sørger når vi opplever et tap. Et tap kan være så mange ting; et dødsfall, et samlivsbrudd, en jobb eller mulighet som glipper fra oss. Det kan også være verdigheten vår som er tapt. Nytteverdien. Kroppen som tap etter ulykke eller sykdom. Tap av evne leder like gjerne til sorg; å miste muligheten til å bli forelder, miste en sans som syn eller hørsel helt eller delvis, miste muligheten til å arbeide. 

Et tap fører som regel til en endring i livet vårt. Sorg er en prosess i denne endringen. I eldre tider var det vanlig her i landet å kle seg i sort i en sørgeperiode. Sørgeperioden ble markert så «alle» visste hva en gikk gjennom. For det er nettopp det, en periode. En prosess som foregår over et stykke tid som ikke lar seg avgrense eller forutse. I vår travle hverdag er det kanskje ikke helt innafor å markere over lengre tid at en er i sorg. Eller anerkjent at det kan være mye vi trenger å sørge over.

Det å gi seg hen til sorgen, å virkelig kjenne på den, anerkjenne den – det kan gi muligheter til å ta inn over seg den endringen som også skjer etter tapet. Din sorg – etter ditt tap. Da er det viktig med god støtte rundt seg. Støtte til å komme videre, støtte til å få de behov som melder seg i en sorgprosess dekket. Kanskje det er støtte til å finne en mening i sorgen som trengs. Eller støtte til å forstå hvilken endring det er jeg står i. Hvem er jeg nå?

Sorgen følger ingen regler. På samme måte som vi alle er unike er sorgen like unik. Din sorg, over ditt tap. Å anerkjenne  og eie det som er tapt og gi meg selv tid til å gjennomgår prosessen som kommer av dette. Finne ut av hvem jeg er nå, hvordan dette påvirker meg og former meg. Kjenne på hvilke valg jeg har i det jeg står i – her og nå.

En ting er å klare å ta tak i sorgen når den er der. Når tapet og sorgen derimot blir forbigått eller ikke får lov til å ta den tiden det trenger, kan det sette dype spor i oss videre i livet. Kanskje det ikke er et umiddelbart tap som melder seg hos deg, men likevel en følelse av tap eller sorg? Det påvirker her og nå.

I gestaltterapi snakker vi om «uavsluttede gestalter» – episoder, hendelser, opplevelser i livet som ikke har fått den oppmerksomheten eller plassen det trengte der og da. De er med oss videre og kan påvirke oss her og nå uten at vi merker det eller er klar over det. De kan henge igjen som «mønstre» eller væremåter som ikke er hensiktsmessige lenger. Eller kanskje vi er klar over det men ikke vet hvordan vi kan blir «ferdige» med det. 

Terapirommet er et sted der vi sammen kan utforske hva du trenger for å bli «ferdig», eller komme gjennom, det du står i. Vi går forsiktig frem og lar tillit være en loddsnor for samtalen vår. Kanskje vi jobber bare med samtalen som verktøy. Kanskje vi sammen tar tak i det å puste (for du puster, ikke sant?), det å kjenne etter, fornemme hva som skjer i kroppen underveis i samtalen vår.

Eller med stoler på gulvet, der vi kan utforske hvordan det er å fortelle det du gjerne skulle ha sagt eller høre det du ønsker å ha hørt? Eller bare kjenne etter hvordan det er å sitte i den andre stolen der du har plassert det som er vanskelig?

Kanskje vi bruker fargeblyanter og blanke ark for å synliggjøre det som ikke er helt enkelt å få øye på, men som ligger der likevel. 

Det er også mulig å bruke naturen rundt oss i samtalen gjennom en Vandreprat. Her kan tankene få fritt spillerom mens kroppen gjør en så kjent bevegelse som å gå. Kanskje du har oppdaget at du tenker bedre når du går? Det er noe i det. Når vi i tillegg kan legge på hva vi sanser mens vi går, og hva tankene setter i gang i kroppen vår, da får vi noe å jobbe med.

Trenger du støtte til å stå der du står akkurat nå? Lurer du på om gestaltterapi kan være noe for deg? Jeg tar gjerne en prat med deg så vi kan undre oss sammen.