I går skjedde det. Jeg ble trigget. Kroppen gikk i angst-modus, tankene truet med kaos og panikkanfallet lå parat like under overflaten. Nå kjenner jeg meg selv ganske godt og har flere år med terapi bak meg for nettopp å gjenkjenne det som skjer når jeg blir trigget. Det har også gitt meg kunnskap om hvordan jeg fungerer, hvilke mønstre jeg ofte følger og til å gjenkjenne både fysiske og psykiske signaler. Jepp – jeg ble skikkelig trigget. Hjertebank, kvalme, tankene som raser avgårde. Jobben med å roe ned startet. Kjenne etter: Hva skjer i kroppen din akkurat nå, Line? Hvordan kjennes det å være meg når jeg er trigget? Hvordan puster jeg? Hva kan jeg kjenne og føle inni meg? 

Det å gå med varhet til kroppen min tar meg vekk fra tankene som raser rundt i hodet. Å samle meg rundt sansene mine gir meg hvilerom og handlingsrom. Jeg kjenner hva som skjer i meg. Hvordan kan jeg velge å reagere på det som skjer i meg?

Jeg velger å oppsøke det som trygger meg. Det som gjør meg trygg på et så grunnleggende nivå at det parasympatiske nervesystemet og amygdala roer seg ned. For meg er det å bli holdt. Om jeg holder på meg selv eller blir holdt av en som er trygg. Da dekker jeg et grunnleggende behov i meg. Jeg puster, kjenner at jeg blir holdt. Jeg er trygg. Det tok fokus helt til jeg sovnet i går kveld.

Når jeg våknet var angsten og panikken der igjen et øyeblikk. For den blir sjelden helt borte med en gang. Men – den gikk kjappere i bakgrunn. Fornuften kunne langsomt komme tilbake i forsetet. La «kapteinen» komme til ved roret igjen. Det benyttes mange bilder på dette innen psykologi og psykoterapi. Felles for dem er å få kontroll på det som skjer ved å gjenkjenne hva som skjer og hvordan det skjer. (Nei – ikke hvorfor – enda. Det er ikke viktig i første omgang!)

Stå opp, følge rutiner. Fremdeles med hovedfokus på å ivareta meg selv og være trygg. Og så ved frokostbordet kom fornuften plutselig på plass: Jeg forstod hvorfor jeg ble trigget i går! Aha! Der var sammenhengen! Det skjedde noe i livet mitt for X antall år siden som ligner veldig på det som hendte i går. Jeg har jobbet med andre ting som skjedde i den perioden de siste par månedene, så underbevisst har jeg vært veldig tilstede «der og da». Det påvirker meg her og nå. Men det som skjedde da skjer ikke nå. Det er noe annet som skjer her og nå, og jeg kan velge å reagere annerledes på det nå. Det er mitt valg. Jeg er i førersetet og kan bestemme hvordan dette skal påvirke meg her og nå.

Når aha-opplevelsen har lagt seg kjenner jeg at kroppen er roligere. Fokuset er skarpere. Jeg er klar til å handle for å takle det som trigget meg i går – uten å være trigget lenger. Det som i går virket som et stort, uoverkommelig problem har blitt noe som skal fikses med litt hjelp så snart det blir mandag. 

Men dette kommer ikke av seg selv. Det ligger lang tid med hard jobbing bak prosessen min fra jeg blir trigget til jeg kommer til handling og valgmuligheter. Gestaltterapi har vært noe av nøkkelen for meg. Det å gjenkjenne hva som skjer i meg når jeg blir trigget, det å lære å gå inn i kroppen min og kjenne etter (varhet som vi sier) har vært helt essensielt for hvordan jeg takler mine utfordringer. Som gestaltterapeutstudent har jeg tilegnet meg kunnskap og verktøy til å støtte andre i lignende utfordringer og prosesser. Er det deg? Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt, så kan vi sammen finne ut om du kan ha nytte av støtte fra gestaltterapiens verden.